I et vekslende magnetfelt kan du se den magnetostriktive metallstripen vibrere i henhold til frekvensen til det vekslende magnetfeltet. Hvis frekvensen til det vekslende magnetfeltet er i samsvar med resonansfrekvensen til metallstangen, er amplituden den største, det vil si resonans. Denne effekten er spesielt åpenbar for permalloy (eller jern-nikkel-legering). På den annen side er denne magnetostriktive effekten reversibel, det vil si piezomagnetisk effekt.
Derfor, når frekvensen til det vekslende magnetfeltet sammenfaller med resonansfrekvensen til metallstripen i den akustomagnetiske taggen, begynner permalloystripen å vibrere. Når det vekslende magnetfeltet er slått av, vil det akustomagnetiske merket opprettholde en dempet vibrasjon i en viss periode som en stemmegaffel, og generere et resonanssignal som en romlig forlengelse av det alternerende magnetfeltet, som kan oppdages ved mottakeren.
Magnetostriksjonskoeffisienten λ brukes til å beskrive magnetostriksjonseffekten, λ=(LH-L0) / L0, L0 er materialets opprinnelige lengde, og LH er materialets lengde etter endringen under påvirkning av et eksternt magnetfelt . Fordi Permalloy har høy magnetostriksjonskoeffisient, slik som: Ni50 Permalloy λ=25 × 10-6, Ni80 Permalloy λ=(0,1" 0,5) × 10-6, så magnetostriksjonen til Permalloy Koeffisientene er større, og resonanssignalet generert av taggen er også større.